Kirken i det senmoderne samfunnet

I dette emnet vil vi studere hvordan kirkens plass og rolle i samfunnet endrer seg som en følge av at verdimangfold, og subkulturell pluralisme i økende grad preger de skandinaviske landene. Vi vil også stille både historiske og normative spørsmål i dette kurset: Hva er kirkens rolle i samfunnet ifølge ulike kristne tradisjoner? Kan kirken være en teologisk autentisk motkultur som samtidig bidrar til lokale og globale felles goder? Hvordan skal lokale kirker forholde seg til økende etnisk og kulturell pluralisme? Hvordan kan en aktuell teologisk politikk se ut i møte med sekulære og post-sekulære samfunnsmodeller?

Læringsutbytte

I tråd med kvalifikasjonsrammeverket for studiet skal studenten ha følgende læringsutbytte etter fullført emne: 

Kunnskap 

Studenten: 

• forstår ulike modeller for et sekulært og livsåpent samfunn  

• har kunnskap om hvordan ulike teologiske tradisjoner ser på kirkens rolle i et multikulturelt og sekularisert samfunn 

• har kunnskap om hvordan den offentlige samtalen om makt, identitet, bærekraft og demokrati formes i et senmoderne samfunn 

• forstår hvordan migrasjon og globalisering påvirker frikirkers rolle i samfunnet 

 

Ferdigheter 

Studenten: 

• kan analysere hvordan samfunnsendringer og pluralisme påvirker synet på religion ved hjelp av vitenskapelige metoder  

• evner å beskrive hvordan lavkirkelige og frikirkelige bevegelser kan representere et multietnisk alternativ til sekulært eller post-sekulært samfunn 

• kan analysere kulturelle pluralisme og de etiske utfordringer som disse representerer fra et teologisk perspektiv 

Generell kompetanse

Studenten: 

• utvikler gjestfrihet og etisk nysgjerrighet i møte med konkrete andre 

• anvender kunnskap og evaluere analytiske perspektiver slik at hun/han kan artikulere/konstruere en autentisk teologisk respons i møte med verdipluralisme 

• kan anvende kunnskap om globalisering og etisk kompetanse for å bygge multikulturelle fellesskap, menigheter og organisasjoner.  

 

Arbeidsformer 

Det tilbys en kombinasjon av undervisning i form av interaktive forelesninger, casestudier og digitale læringsaktiviteter. Kurset vil også inkludere en erfaringsbasert workshop der det legges til rette for internasjonal eller interkulturell interaksjon.  

Evalueringsformer

Arbeidskrav 

Studenten skal delta i en casebasert grupperefleksjon og levere et refleksjonsnotat på 1500-2000 ord (vurderes Bestått/Ikke bestått). 

Studenter med redusert antall undervisningstimer skal levere en ekstra lærerdefinert oppgave på 2500 ord. Oppgaven evalueres Bestått/Ikke bestått. 

Eksamen 

Studenten skal skrive en hjemmeeksamen på 4500 ord (vurderes A til F). 

Eksamen kan skrives på skandinaviske språk eller engelsk. 

Litteratur 

Bretherton, L. (2019). Christ and the Common Life: Political Theology and the Case for Democracy. W.B. Eerdmans Pub. (Valda delar.) 

Cannon, K. G. (2021). Womanism and the Soul of the Black Community (Revised and Expanded 25th Anniversary Edition). Fortress. 

Engelsviken, T. (2019). “This-Worldly Realities and Progress in the Light of the Eschatological Kingdom.” I H. D. Hunter & P. D. Hocken (Red.), All Together in One Place: Theological Papers from the Brighton Conference on World Evangelization. Eugene, OR: Wipf and Stock, s. 194–201. 

Gray, D. L. (2015). The High-Definition Leader: Building Multiethnic Churches in a Multiethnic World. Thomas Nelson. [pp. 1-123]  

Guðmarsdóttir, S. (2021). The dissemination of Vikings: Postcolonial contexts and economic meltdown. I S. Bergmann & M. Vähäkangas (Red.), Contextual theology: Skills and practices of liberating faith (s. 112–125). Routledge. 

Rasmusson, A. (2020). Kyrkan och kampen för ett bättre samhälle: En alternativ historia.  Svensk Teologisk Kvartalstidsskrift, 2(96). https://journals.lub.lu.se/STK/article/view/21955. 

Sigurdson, O. (2009). Det postsekulära tillståndet: Religion, modernitet, politik. Glänta produktion. [pp. 7–117, 319–377]. 

Skarsaune, O. (2011). Kirkens konstantinske fagenskap – ser vi slutten? Dansk Tidskrift for Teologi og Kirke 38(3). 19-30. 

Stone, S. (2023). Mot en politisk pneumatology. In F. Wenell (Ed.), Ett glödande arv – väckelserörelse, omvändelse och demokrati (pp. 191–210). Libris.  

Yong, A. (2010). In the Days of Caesar. W.B. Eerdmans Pub. 

Supplerende litteratur 

Bergem, R. M. (2019). Politisk teologi. Oslo: Dreyer. 

Bretherton, L. (2010). Hospitality as Holiness. Ashgate Publishing Company. 

Guinness, O. (1993). Dining with the devil: The megachurch movement flirts with modernity Hourglass Books.  

Hauerwas, S. (2001). The Hauerwas Reader (First Edition). Duke University Press Books. 

Keller, T. (2012). Center Church: Doing Balanced, Gospel-Centered Ministry in Your City. Zondervan. [s.13-132, 119 sider] 

Kwiyani, H. C. (2020). Multicultural Kingdom: Ethnic Diversity, Mission and the Church. SCM Press. [s.67-102] 

Legutko, R. (2021). The Cunning of Freedom: Saving the Self in an Age of False Idols. Encounter Books. 

Oftestad, B. T. (1998). Den norske statsreligionen. Fra øvrighetskirke til demokratisk folkekirke. Høyskoleforlaget. 

Root, A. (2023). The Church in an Age of Secular Mysticisms (Ministry in a Secular Age): Why Spiritualities without God Fail to Transform Us. Baker Academic. [113-255, 142 sider] 

Shenvi, N., Sawyer, P., & Trueman, C. R. (2023). Critical Dilemma: The Rise of Critical Theories and Social Justice Ideology—Implications for the Church and Society. Harvest House Publishers. 

Smith, J. K. A. (2014). How (Not) to Be Secular: Reading Charles Taylor (1st edition). Eerdmans. 

Slagstad, R. (2001). De nasjonale strategier. Pax forlag.  

Yong, A. (2010). In the Days of Caesar: Pentecostalism and Political Theology. Wm. B. Eerdmans Publishing Company. 

Vaters, K. (2024). De-sizing the church: How church growth became a science, then an obsession, and what’s next. Moody Publishers. 

Wright, N. T., & Bird, M. F. (2024). Jesus and the Powers: Christian Political Witness in an Age of Totalitarian Terror and Dysfunctional Democracies. Zondervan.