Kontekstuell teologi i Norden

Emnet undersøker hvordan teologi formes i samspill med kulturelle, sosiale, etniske og politiske kontekster i Norden fra ca. 1800 til i dag. Med utgangspunkt i nordiske vekkelses- og frikirkelige bevegelser analyserer kurset hvordan lekmannsbevegelser, frikirker, pinsebevegelse og læstadianisme både utfordret og videreførte dominerende kirkelige strukturer. 

Samtidig gir emnet en innføring i nyere kontekstuelle og postkoloniale perspektiver på nordisk kirkeliv, med særlig vekt på minoriteters møte med og rolle i kirken. 

Emnet kombinerer kirkehistorie og systematisk teologi med både dekoloniale og frikirkelige lesninger av nordisk kirkeliv, og legger til rette for analyser av hvordan kristen tro blir tolket, oversatt og levd i ulike nordiske kontekster. 

Læringsutbytte

I tråd med kvalifikasjonsrammeverket for studiet skal studenten ha følgende læringsutbytte etter fullført emne: 

Kunnskap 

Studenten:

• har avansert kunnskap om viktige vekkelsesstrømninger i nordisk teologi fra 1800-tallet til i dag 

• har kunnskap om sentrale lederskikkelser i kristne folke- og vekkelsesbevegelser 

• har inngående kunnskap om hvordan ulike kristne folkebevegelser har utviklet sin egen kontekstuelle teologi i møte med gitte sosiale og kulturelle strukturer 

• kan redegjøre for hvordan ulike former for kontekstuell teologi kan brukes til å analysere både historie og samtid 

Ferdigheter

Studenten: 

• kan anvende ulike frikirkelige, teologiske og postkoloniale modeller til å analysere tekster og sosiale forhold i ulike tidsepoker, med særlig vekt på relasjonen mellom kirke og stat 

• kan bruke historisk kunnskap og adekvate hermeneutiske metoder til kritisk analyse av teologi fra ulike tidsepoker 

• kan presentere og diskutere forholdet mellom individers lederskap og utviklingen av sosiale og religiøse bevegelser i et større historisk og sosiokulturelt perspektiv

Generell kompetanse

Studenten: 

• kan nærme seg historiske tekster og andres erfaringer med en kombinasjon av respekt, eksistensiell nysgjerrighet og kritisk teologisk og sosiologisk distanse 

• kan problematisere og utvikle en kritisk maktdistanse til teologisk og kulturell makt ved hjelp av alternative teologiske perspektiver 

Arbeidsformer 

Emnet organiseres gjennom forelesninger, gruppearbeid, casestudier, nettbaserte forumdiskusjoner samt muntlige og skriftlige presentasjoner. 

Evalueringsformer

Arbeidskrav

Studenter med redusert antall undervisningstimer skal levere en bokrapport fra den selvvalgte delen av pensum i emnet (ca. 1500 ord). 

Eksamen 

I dette emnet kombineres tre evalueringsformer (mappevurdering): 

• Tekstseminar: Bearbeiding av primærtekster som forberedes gjennom skriftlige rapporter (30 %) 

• Muntlig presentasjon: Presentasjon av en moderne teologisk tenker (20 %) 

• Prosjektoppgave: Arbeid med et selvvalgt tema, ca. 4000 ord (50 %) 

Litteratur 

Andersen, J. D. Systematisk teologi og kontemporære erfaringsdata: Et evangelikalt-pentekostalt perspektiv i diskusjon av frigjøringsteologi. (Planlagt publisert i SJLT i løpet av 2026, ca. 15 sider) 

Bevans, S. B. (2002). Models of Contextual Theology (Rev. ed.). Orbis Books. (121 sider) 

Dørum, K., & Sødal, H. K. (2017). Hans Nielsen Hauge: Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm Akademisk. s. 9–155. (146 sider) 

Davidsson, T. (2015). Lewi Pethrus’ Ecclesiological Thought 1911–1974: A Transdenominational Pentecostal Ecclesiology. Brill. s. 16–157, 207–225, 247–252. (164 sider) 

Gelfgren, S. (2003). Ett utvalt släkte: Väckelse och sekularisering – Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen 1856–1910. Artos & Norma. s. 11–103, 162–204. (133 sider) 

Johnsen, T. (2023). Luthersk teologi, kolonial makt og samisk tradisjon: Utkast til en dekolonial teologi. Kirke og Kultur, 128(1), 5–26. (21 sider) 

Kristiansen, R. E. (2005). Samisk religion og læstadianisme. Fagbokforlaget. (95 sider)

Oftestad, B. T. (1998). Den norske statsreligionen: Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke. Universitetsforlaget. s. 85–277. (187 sider)

Sødal, H. K. (Red.). (2023). Kristne strateger. Cappelen Damm Akademisk. s. 1–45, 89–136, 183–272, 313–342. (210 sider)

Vähäkangas, M. (2020). World Christianity as post-colonialising of theology. I S. Bergmann & M. Vähäkangas (Red.), Contextual Theology: Skills and Practices of Liberating Faith (s. 221–234). Routledge. (14 sider)

Vuola, E. (2020). Gender, ethnicity, and lived religion: Challenges to contextual and liberation theologies. I S. Bergmann & M. Vähäkangas (Red.), Contextual Theology: Skills and Practices of Liberating Faith (s. 56–69). Routledge. (14 sider)

Supplerende litteratur

Andreassen, B.-O., Kristiansen, R. E., & Larsen, R. I. (Red.). (2024). Læstadianismens historie i Norge. Orkana Akademisk. s. 27–181. 

Dørum, K., & Sødal, H. K. (Red.). (2017). Hans Nielsen Hauge: Fra samfunnsfiende til ikon. Cappelen Damm Akademisk. 

Elgvin, L. Å. O. (2016). Unik teologi på samisk grunn: Lars Levi Læstadius’ forkynnelse i nyere forskning. Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap, 70(2–3), 48–63. 

Fahlgren, S., Halldorf, J., Sidenvall, E., & Wejryd, C. (Red.). (2023). Ostädade väckelser: Modernitetens förtrupper. Makadam Förlag. 

Farstad, E. M., & Nymark, K. H. (Red.). (2023). Nye perspektiv på Hans Nielsen Hauge. Cappelen Damm Akademisk. 

Gundersen, T. R. (2022). Haugianerne. 1: Enevelde og undergrunn, 1795–1799. Cappelen Damm. 

Halldorf, J. (2012). Av denna världen? Emil Gustafson, moderniteten och den evangelikala väckelsen. Artos & Norma. 

Halldorf, J. (2017). Biskop Lewi Pethrus: Biografi över ett ledarskap. Artos & Norma. 

Hallingberg, G. (2010). Läsarna: 1800-talets folkväckelse och det moderna genombrottet. Atlantis. 

Heith, A. (2018). Laestadius and Laestadianism in the contested field of cultural heritage: A study of contemporary Sámi and Tornedalian texts (Northern Studies Monographs, nr. 6). Umeå University. 

Johnsen, T. (2007). Jordens barn, solens barn, vindens barn: Kristen tro i et samisk landskap. Verbum. 

Johnsen, T. (2014). Urfolk og folkekirke – et samisk perspektiv på folkekirkedebatten. I Vor kristne og humanistiske arv: Betraktninger ved 200-årsjubileet for Grunnloven (s. 239–255). Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders forlag. 

Johnsen, T., & Skum, L. M. (Red.). (2013). Erkjenne fortid – forme framtid: Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi. Orkana. 

Josefsson, U. (2005). Liv och över nog: Den tidiga pingströrelsens spiritualitet. Artos & Norma. 

Laine, E. (2021). Pietism as a way to modern self in early modern Finland. I Schwedische Buchgeschichte (s. 185–205). 

Lindmark, D., & Sundström, O. (Red.). (2017). Samerna och Svenska kyrkan: Underlag för kyrkligt försoningsarbete. Gidlunds förlag. 

Simma, B. (2022). Samiskt kyrkoliv: Historia, kultur og teologi. Argument Förlag. 

Slagstad, R. (2001). De nasjonale strateger. Pax.

Sundelin, E. W. (2020). Er læstadiansk salmetradisjon farlig for vår helse eller teologi? Ruijan Kaiku.

Wahlström, M. (2012). Pingströrelsen: Forskning och självreflektion i Pingströrelsen 1973–2008. IFS.

Walan, B. (1964). Församlingstanken i Svenska missionsförbundet. Gummessons Bokförlag.