Det skapte sjokkbølger i det ateistiske miljøet og hevede øyenbryn i intellektuelle kretser da Ayaan Hirsi Ali, en av ateisten Richard Dawkins disipler, for litt over ett år siden annonserte at hun hadde blitt en kristen. Ayaan Hirsi Ali var tidligere en av de mest fremtredende nyateistene i kretsen rundt Richard Dawkins, kanskje mest kjent for den mye omtalte og diskuterte «The God Delusion» fra 2006.
En annen av de meste kjente nyateistene, Christopher Hitchens, har tidligere også omtalt Hirsi Ali for «den viktigste offentlige intellektuelle stemmen som sannsynligvis noen gang har kommet fra Afrika».
Nå har Hirsi Ali altså forlatt ateismen og bekjenner seg som kristen! En av de mest offensive og høylytte stemmene som i nesten to tiår har kritisert og klubbet ned religion, både islam og den kristne tro som noe «nonsense» som vi må ta et oppgjør med, deler nå sitt vitnesbyrd om hvordan hun møtte Gud.
Åndelig konkurs
Ali beskriver i debatt med nevnte Dawkins om hvordan hun selv i nærmere ti år, som offensiv forkjemper for ateismen, var dypt deprimert og kjente på angst og selvforakt. Hun nådde et punkt hvor hun egentlig ikke så noen grunn for å leve. Hun prøvde medisinering og gikk til psykiatri over lang tid – hun beskriver at hun egentlig prøvde det som evidensbasert vitenskap kunne tilby.
I den siste fasen møtte hun en psykiater som i samtalene foreslo at det kanskje var noe annet som var årsaken til hennes tilstand – kanskje du er «åndelig konkurs»? Denne beskrivelsen ga en slags resonans. Etter å ha vært i en slik tilstand såpass lenge, hvor hun egentlig ikke hadde noe å tape, ga hun etter og begynte desperat å be. Da erfarte Hirsi Ali noe som hun kaller et mirakel, hun kom i kontakt med noe som var større enn henne selv. Hun erfarte noe som hennes rasjonalistiske verdenssyn ikke kunne tilby. Hun møtte Gud og ble en kristen.
Utfordrer ateismen
Nå utfordrer Hirsi Ali den ateismen hun selv så lenge propagerte. Hirsi Ali peker blant annet på at Vestens moralske kompass har kollapset, og at ateismen som hun var en sterk forkjemper for ikke har noen løsninger å tilby den neste generasjon som nå vokser opp på leting etter mening og veiledning. Selv erkeateisten Richard Dawkins vedkjenner i offentlig diskusjon med Hirsi Ali at den moralske siden ved kristendommen har noe for seg, selv om han føyer til at han ikke tror den er sann.
La oss være frimodige med vår tro, den tåler å bli prøvet og tåler vanskelige spørsmål.
Hirsi Ali fant ikke fred i sin naturalistiske vitenskap, men hun fikk en erfaring av Gud. Samtidig påpeker hun at man ikke trenger å legge bort sin rasjonalitet for å tro på Gud. Det er mange sterke rasjonelle grunner for vår tro!
Den moralske lov
Forfatteren og apologeten C.S. Lewis er en annen som selv var ateist og ble en kristen. Han gjør i boken «Mere Christianity» (Se det i øynene, som den norske utgaven heter) et kraftfullt poeng ut av «den moralske lov» som synes å være iboende i den menneskelige bevisstheten.
Hvor kommer denne fra? Den naturalistiske vitenskap kan ikke forklare dette godt nok, hevder Lewis med tyngde. Naturlovene beskriver hva naturen gjør, de er beskrivende. Den moralske lov derimot, til stor forskjell, sier noe om hva vi bør gjøre – her har plutselig menneskene et valg. Naturen må følge naturlovene slik som tyngdekraften etc., mens når det gjelder den moralsk lov kan vi velge å gjøre det gode eller å gjøre det onde.
Vi kan velge å hjelpe noen som er i nød, eller se bort. Men hva er det som avgjør om noe er ondt eller godt, noe som i stor grad alle mennesker har en slags oppfatning av? Hvor kommer denne «loven» fra, spør C.S. Lewis. Hvorfor skulle jeg sette mine egne behov og mitt eget beste til side for det beste for noen andre, samfunnet eller fellesskapet? Fundament for hva som er godt og ondt må gå dypere enn det et naturalistisk verdensbilde kan gi.
Her gir troen på en god Gud en helt annen forklaring og en genuin motivasjon for å gjøre det gode!
Den menneskelige bevisstheten
Hirsi Ali trekker også fram den menneskelige bevisstheten som noe Dawkins naturalisme ikke har noe godt svar på. Hvor kommer den menneskelige bevisstheten fra?
Den sveitsiske apologeten og kristne filosofen Francis Schaeffer skriver om personlig eller upersonlig opprinnelse i sin trilogi «The God Who Is There». Hvis vi kutter helt ned til utgangspunktet, hvor vi kommer fra eller hva som var før alt, har vi egentlig ikke så mange alternativer sier Schaeffer. Enten er det som alltid har vært, eller det som var før alt 1) noe upersonlig, dvs. A) naturalisme, altså kun materie (atomer og elektroner etc.) eller B) en upersonlig kraft som gjennomstrømmer alt – f.eks. panteismen i de østlige religioner eller 2) noe personlig – det vil si en personlig Gud.
Personlige vesener
Nå er vi mennesker vesener med personlig bevissthet – vi er personlige vesener. Vi har en bevissthet om oss selv og kan relatere til andre. En upersonlig opprinnelse, hevder Schaeffer, kan ikke forklare og gi virkelig mening til oss som personlige mennesker. Da blir erfaring av oss selv redusert til en illusjon, et tilfeldighetens narrespill som ikke gir virkelig mening for vår personlige eksistens.
Dersom vårt opphav er hos en personlig Gud, derimot, da finnes det et svar som korresponderer med vår eksistens som personlige mennesker. Bibelens Gud og Jesus Kristus gir oss nettopp dette svaret som vår personlige bevissthet og erfaring lengter etter.
La oss være frimodige
Dette var bare å skrape i overflaten, vi kunne fortsatt med flere tungtveiende rasjonelle grunner for vår tro på Gud slik som det historisk troverdig rundt Jesus liv, og ikke minst om hvordan oppstandelsen står som en godt bevitnet historisk begivenhet! Det jeg blant annet vil si er: La oss være frimodige med vår tro på Jesus, også i vårt moderne, rasjonalistiske evidensbaserte samfunn. Mennesker kan på innsiden være åndelig konkurs, og på desperat jakt etter noe mer som verken et naturalistisk verdensbilde eller materialisme kan gi, slik som nyateisten Hirsi Ali viste seg å være. I tillegg til vår personlige erfaring av Jesus, finnes det også gode rasjonelle grunner og argumenter for vår tro på Gud som mennesker i vår tid og vårt samfunn trenger å høre. La oss være frimodige med vår tro, den tåler å bli prøvet og tåler vanskelige spørsmål.
Teologi og apologetikk
Siden jeg til daglig er en del av Pinsebevegelsens og baptistenes Høyskole for ledelse og teologi (HLT), la meg kort nevne at vi til høsten starter opp et årsstudium i teologi og apologetikk, hvor blant annet slike spørsmål, som vi helt kort har berørt her, vil bli jobbet med i mye dypere grad.
På HLT legger vi nettopp vekt på å kunne ha en trygg forankring i troen og Skriften, og samtidig stille de de spørsmålene vi måtte ha og reflektere i dybden over store og krevende spørsmål, slik at vi også kan møte vår tid med gode svar!
Les mer om vårt nye årsstudium i teologi og apologetikk her.