I høst var flere av våre studenter i media da TV2 formidlet nyheten om at ungdom strømmer til frimenighetene (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/unge-strommer-til-frimenighetene/17102200/). Årets utgave av de kristne ungdomsfestivalene Get Focused og Impuls nådde nye rekorder, og neste år må Impuls doble kapasiteten ved å arrangere festivalen to helger på rad. Ungdomsorganisasjonen Acta fikk flere nye lokallag i 2024 enn noen gang tidligere. Både pinsebevegelsen og Ungdom i Oppdrag melder om økende interesse for misjon blant unge, og i den lille baptistkirken Elim i Tistedal har mange unge fra ikke-kristen bakgrunn blitt døpt de siste årene.
Nå er bildet langt mer sammensatt enn eksemplene over tilsier. Ikke alle menigheter opplever vekst; en stor andel har ingen barn eller unge og ser at arbeidet stagnerer. Men det gjør ikke temaet for denne kronikken mindre relevant – nemlig relasjonell ledelse.
Fra min egen forskning (https://sjlt-journal.com/index.php/sjlt/article/view/113) på unge fra frikirker og bedehus finner jeg at relasjoner er helt sentrale for at en kommer til tro, og menigheten framstår som en av de viktigste faktorene i denne reisen. For majoriteten av barn og unge er menigheten som helhet viktigere enn det konkrete barne- og ungdomsarbeidet. (En rekke ulike elementer er viktige for trosreisen, og for eksempel kommer leir svært høyt opp.) Dette tilsier at den lokale menigheten spiller en sentral rolle i at unge kommer til tro.
På årets HLT-konferanse forenes særlig to temaer som er helt sentrale for denne problemstillingen. Årets gjennomgående tema er relasjonell ledelse, samtidig som HLT markerer at det er 500 år siden den radikale reformasjonen, hvor nettopp menigheten, slik vi praktiserer den i dag, fikk sin moderne fødsel. Anabaptistene fulgte Luther i hans betoning av nåden, men mente at menigheten måtte være radikalt annerledes enn samfunnet for øvrig. Denne historiske tradisjonen har frikirkene videreført, noe som har ført til at vi i dag har hundrevis av menigheter spredt over hele landet.
Disse menighetene ledes av helt vanlige kristne, som på ulike måter er valgt og kalt til ledelse. Hvordan denne ledelsen utøves er langt fra likegyldig, og hvert år setter HLT søkelys på ulike aspekter ved menighetsledelse – hvor årets tema altså er relasjonell ledelse.
For de unge som enten allerede er en del av din menighet, eller som bor i ditt område og er søkende (og ja, ungdom er i større grad nysgjerrige og søkende når det gjelder kristen tro), er det avgjørende hvordan du leder. Generasjon Z kjennetegnes blant annet av at autentisitet er viktig. De er opptatt av at det er sammenheng mellom det som læres og det som leves, og for å se denne sammenhengen ønsker de en viss grad av innsyn og kjennskap. Dette får de gjennom relasjoner – og derfor er relasjonell ledelse helt sentralt for å lede en menighet i 2025.
Som forsker på kristen ungdom får jeg ofte spørsmål om det vi ser nå, er en vekkelse eller ikke. Vil dette skape noe nytt og varig, eller er det bare en kortvarig svingning i oppslutningen? Det er dessverre vanskelig å svare på. Men jeg tror vi kan påvirke denne utviklingen.
Som menighetsentusiast tror jeg at menigheten er svaret, men jeg tror også at vi trenger å reflektere grundig over hvordan vi leder og utvikler en menighet. Årets HLT-konferanse er nettopp en arena for dette.