VEL4010

Verdibasert ledelse og dømmekraft


  • Sted: HLT Oslo
  • Språk: Norsk og Engelsk
  • Søknadsfrist: Løpende opptak fram mot studiestart
  • Oppstart: Se semesterplanen
  • Kontakt opptak@hlt.no ved spørsmål eller interesse.

Eksamen

Hjemmeeksamen på 4500 ord (+/- 10 %). Vurderes A-F. (Vektes 100 %)

Omfang

10 stp./ECTS   

Campusbasert: 36 undervisningstimer eller  

Samlingsbasert: 24 undervisningstimer på campus samt ekstra arbeidskrav. 

Forventet arbeidsinnsats i emnet: 260 timer 

Arbeidskrav

Case-basert grupperefleksjon og refleksjonsnotat på 1500-2000 ord (vurderes Bestått/Ikke bestått)

Studenter med redusert antall undervisningstimer skal i tillegg spille inn en digital presentasjon som tematiserer teknologi og kunstig intelligens (KI) i tilknytning til verdibasert ledelse. Oppgaven vurderes Bestått/Ikke bestått. 

I dette emnet vil studenten få en innføring i organisasjonsledelse med særlig vekt på integrerende ledelse og dømmekraft. Emnet vil presentere de mest sentrale teoriene om organisasjonsledelse, og identifisere verktøy for anvendelse og refleksjon. Fokuset er likevel først og fremst på hvordan ulike teorier kan anvendes og integreres i praksis. Dette vil skje gjennom en casebasert innføring i hvordan ledere utvikler praktisk, moralsk og kunnskapsbasert dømmekraft. I denne analysen vil ledelsesfaglige perspektiver suppleres av psykologiske, sosiologiske/diskursive, moralfilosofiske og teologiske perspektiver. Emnet vil også diskutere hvordan teknologi og kunstig intelligens (KI) kan brukes positivt og negativt i verdibasert ledelse. Gjennom dette kurset vil studenten derfor få en grundig innføring i de viktigste dimensjonene ved ledelse, og lære å utøve og integrere dem gjennom etisk og teologisk basert dømmekraft. 

Læringsutbytte

I tråd med kvalifikasjonsrammeverket for studiet skal studenten ha følgende læringsutbytte etter fullført emne: 

Kunnskap 

Studenten: 

  • har inngående kunnskap om teorier og metoder for ledelse i organisasjoner  
  • har avansert kunnskap om teorier om etisk, verdibasert og verdibevisst ledelse 
  • har spesialisert innsikt i teorier om hvordan dømmekraft blir utviklet  
  • kan anvende kritisk tenking og teorier om verdibasert ledelse til å reflektere over ledelsesformer og -praksis, samt forholdet mellom ledelse og teknologi 

 

Ferdigheter 

Studenten: 

  • evner å beskrive, kritisk diskutere og evaluere ulike teorier om organisasjonsledelse og dømmekraft 
  • kan anvende disse faglige tradisjonene til å analysere ledelsesfaglige problemstillinger  
  • demonstrerer adekvat bruk vitenskapelige metoder i analyse av ledelse i organisasjoner 

Generell kompetanse

Studenten: 

  • kan anvende teorier om praktisk dømmekraft til å analysere egne vurderinger og andres beslutninger    
  • har utviklet evne til å artikulere hvordan ledelse og praktisk dømmekraft henger sammen med tro, verdier og institusjonelle rammefaktorer 
  • demonstrerer evne til kritisk bruk av informasjonsteknologi og kunstig intelligens i ulike situasjoner 
  • kan dokumentere god yrkesetisk refleksjon som viser praktisk og integrativ dømmekraft  

Arbeidsformer 

Emnet struktureres gjennom forelesninger, gruppearbeid, casestudier, nettbaserte forumdiskusjoner og presentasjoner. 

Evalueringsformer

Arbeidskrav 

Studenten skal delta i en case- basert grupperefleksjon og levere et refleksjonsnotat på 1500-2000 ord (vurderes Bestått/Ikke bestått).

Studenter med redusert antall undervisningstimer skal i tillegg spille inn en digital presentasjon som tematiserer teknologi og kunstig intelligens (KI) i tilknytning til verdibasert ledelse. Oppgaven vurderes Bestått/Ikke bestått. 

Eksamen 

Studenten skal skrive en hjemmeeksamen på 4500 ord (+/- 10 %). Vurderes A-F. 

 Eksamen kan skrives på skandinaviske språk eller engelsk. 

Litteratur 

Aadland, E., & Askeland, H. (2017). Verdibevisst ledelse. Cappelen Damm akademisk. [s. 13-49, 77-95, 113-136 – 77 sider]. 

Askeland, H. (2020). Institutional leadership: Maintaining and developing the “good” organisation. In H. Askeland, G. Espedal, B. Jelstad Løvaas & S. Sirris (Eds.), Understanding values work: Institutional perspectives in organizations and leadership. Palgrave Macmillan. https://doi.org/10.1007/978-3-030-37748-9 (s. 139–154, 15 sider) 

Brunstad, P. O. (2009). Klokt lederskap. Mellom dyder og dødssynder. Gyldendal Akademisk.  [s. 50-113 – 63 sider]  

Gar IEEE Engineering Management Review 31(2). 3-10. [7 sider] 

Gjerde, S. (2022). Ledere og ledelse i utvikling. Fagbokforlaget. [pp. 21-234 – 213 sider] 

Flyvbjerg, B. (2006). Making Organisational Research Matter: Power, Values and Phronesis. In S. R. Clegg, C. Hardy, T. Lawrence and W. R Nord (Eds.) The Sage Handbook of Organisation studies (2nd ed.). 370-383. SAGE Publications Ltd.  [13 sider] 

Kahneman, D., Lovallo, D., & Sibony, O. (2011). Before you make that big decision. Harvard Business Review, 89(6), 50–60, 137. [10 sider]  

Kolbjørnsrud, V. (2017). Kunstig intelligens og lederens nye jobb. Magma, 6. s. 33-41. [9 sider] 

Koutsikouri, D., Hylving, L., Lindberg, S., & Bornemark, J. (2023). Seven Elements of Phronesis: A framework for Understanding Judgment in Relation to Automated Decision-making. In 56th Hawaii International Conference on System Sciences (HICSS). pp. 5292-5301. University of Hawaiʻi. [10 sider] 

Lai, L. (1999). Dømmekraft. Universitetsforlaget. [159-186, 27 sider]  

Markow, F., & Åkerlund, T. (2023). Pentecostal Leadership: Exploring a Global Phenomenon. Journal of Management, Spirituality & Religion, 20(5), 526-550. 

Minerd, M. K. (2019). Remarks Concerning the Metaphysical Character of St. Thomas’s Moral Theology, in Particular as It Is Related to Prudence and Conscience. Nova et vetera, 17(1), 245-270. 

Scalzo, G. R., & Alford, H. (2016). Prudence as Part of a Worldview: Historical and conceptual dimensions. In A. Kleio and A. Sison The Challenges of Capitalism for Virtue Ethics and the Common Good (pp. 254-271). Edward Elgar Publishing. 

Shotter, J., & Tsoukas, H. (2014). In Search of Phronesis: Leadership and the Art of Judgment. Academy of Management Learning & Education, 13, 224–243.
https://doi.org/10.5465/amle.2013.0201 (19 sider) 

Sirris, S. (2020). Institutional complexity and values work in the Scandinavian welfare mix. In H. Askeland, G. Espedal, B. Jelstad Løvaas & S. Sirris (Eds.), Understanding values work: Institutional perspectives in organizations and leadership. Palgrave Macmillan (s. 57–74, 18 sider) 

Spicer, A., & Alvesson, M. (2024). Critical Management Studies: A Critical Review. Journal of Management Studies, joms.13047. https://doi.org/10.1111/joms.13047 [p.1-28, 28 sider] 

Tangen, K. I. (2024). S-E-R-V-E a theoretical framework for Christian leadership. Scandinavian Journal for Leadership and Theology, 10, 605–631.
https://doi.org/10.53311/sjlt.v10.106 

Tangen, K. I (Forthcoming). Moral judgment—As metacategory and meta-dimension of leadership. (26 sider)  

Yukl, G. (2020). Leadership In Organizations Global Ed (9th edition). PEARSON. (390 sider)  

Åkerlund, T. (2021). Taking Ownership of Our Spirituality: Pentecostal Leaders as Liturgical Directors. Journal of Pentecostal Theology, 31(1), 114–132.
https://doi.org/10.1163/17455251-bja10020  

Supplerende litteratur 

Deveau, R., Ockenden, J., & Björne, P. (2021). Exploring new ways of thinking about and developing staff practice: The role of modes of thinking. Tizard Learning Disability Review, 26(2), 90–99. https://doi.org/10.1108/TLDR-11-2020-0036 [10 sider] 

Eisikovits, N., & Feldman, D. (2022). AI and Phronesis. Moral Philosophy and Politics, 9(2), 181–199. https://doi.org/10.1515/mopp-2021-0026 [18 sider] 

Kristjánsson, K., Fowers, B., Darnell, C., & Pollard, D. (2021). Phronesis (Practical Wisdom) as a Type of Contextual Integrative Thinking. Review of General Psychology, 25(3), 239–257. https://doi.org/10.1177/10892680211023063 [18 sider] 

Lin, Y., Osman, M., & Ashcroft, R. (2017). Nudge: Concept, Effectiveness, and Ethics. Basic and Applied Social Psychology, 39(6), 293–306.  [14 sider] 

Mintzberg, H. (2013). Simply Managing: What Managers Do – and Can Do Better (1 edition). Berrett-Koehler Publishers.  

Nonaka, I., & Takeuchi, H. (2011). The Big Idea: The Wise Leader. Harvard Business Review [Online]. http://www.marketude.it/media/pdf/article/2012-03-07-the-big-idea-the-wise-leader.pdf 

Plous, S. (2007). The psychology of judgment and decision making. Mcgraw-Hill Higher Education. 

Russell, S. (2022). Artificial Intelligence and the Problem of Control. In H. Werthner, E. Prem, E. A. Lee, & C. Ghezzi (Eds.), Perspectives on Digital Humanism. pp. 19–24. Springer Nature. 

Sterling, M., & Campbell, H. (2023). Reel Leadership: Unconventional Leadership Lessons from 50 Iconic Films. Simple Ideas Academy. 

Sulkowski, L., Dacko-Pikiewicz, Z., & Szczepańska-Woszczyna, K. (2024). Philosophy and leadership: An evolution of leadership from ancient times to the digital age (1 edition). Routledge.  

Yukl, G. (2012). Effective Leadership Behavior: What We Know and What Questions Need More Attention. Academy of Managment Executive, 26(4), 66–85. [19 sider] 

Yukl, G., & Lepsinger, R. (2004). Flexible Leadership: Creating Value by Balancing Multiple Challenges and Choices (1st edition). Pfeiffer.