En fersk rapport fra Bibelselskapet og Høyskolen for ledelse og teologi viser et skifte i norske holdninger til tro og Bibelen. Unge under 30 er mer åpne for Gud, mer nysgjerrige på kristen tro – og vil lære mer om Bibelen på nye måter.
En ny rapport utarbeidet av Bibelselskapet i samarbeid med Høyskolen for ledelse og teologi kaster nytt lys over nordmenns forhold til tro, etikk og hellige tekster.
Rapporten Gud er tilbake. Holdninger til Bibelen i dagens Norge, skrevet av HLTs egen førsteamanuensis Roald Zeiffert, bygger på den omfattende internasjonale Patmos World Bible Attitudes Survey. Undersøkelsen er gjennomført i 85 land med over 90 000 respondenter. Den norske delen av studien omfatter 1002 personer og gir et nyansert bilde av troens plass i et stadig mer sekularisert samfunn.
Overraskende åpenhet blant unge
Mens tidligere studier har vist en jevn nedgang i bibelbruk og religiøs interesse, viser de ferske tallene en mer sammensatt virkelighet. Rapporten peker på at unge under 30 år skiller seg ut: De er mer åpne for tro, mer nysgjerrige på Bibelen og viser større interesse for troens betydning enn tidligere generasjoner.
Roald Zeiffert sier: «Vi ser en oppsiktsvekkende endring der unge er langt mer interessert enn min gerenasjon for eksempel.»
Samtidig viser rapporten at en stor andel nordmenn fortsatt har et distansert forhold til religion, særlig i aldersgruppen 30–49 år. Dette er også den gruppen som i størst grad avviser at Gud finnes, og som viser minst interesse for å lære mer om Bibelen.
Nye måter å nærme seg tro på
Blant dem som er interesserte i å lære mer om Bibelen, trekkes nysgjerrighet, personlig utvikling og behovet for svar på livets store spørsmål frem som de viktigste motivasjonene. Unge menn under 30 utmerker seg som spesielt åpne og interesserte, mens kvinner over 70 fortsatt er den mest bibelvante gruppen.
«Det jeg finner er at unge virker å være lite interessert i gudstjenester, men oppsøker heller venner for å diskutere tro. De foretrekker også å se f-eks YouTube-klipp fremfor den trykte utgaven av bibelen.» utdyper Roald Zeiffert.
Etisk kompass og hellige tekster
Et av de mest slående funnene i rapporten er hvilke kilder folk bruker for å avgjøre hva som er rett og galt. Familie og egne verdier rangeres høyest, mens hellige tekster, bønn og religiøs lære spiller en langt mindre rolle – selv blant dem som betegner seg som religiøse. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan kristen etikk formidles og hvilke praksiser som må styrkes.
Hva betyr dette for teologi og kirkeliv?
Rapporten utfordrer både kirker, akademia og organisasjoner til å tenke nytt om bibelbruk, trosformidling og etisk veiledning. Samtidig åpner den opp for nye muligheter: Unge mennesker er søkende, åpne for samtaler om tro – og nysgjerrige på Bibelens budskap.
Karl Inge Tangen, forskningsleder og påtroppende rektor, kommenterer: «Denne viktige forskningen viser at både kirker og frikirker faktisk har en mulighet til å møte folks åndelige lengsel. Det store spørsmålet nå er: Hvem klarer å vise en ekte kristen tro, hjelpe folk til å erfare Guds nåde personlig, og snakke ærlig om hva det vil si å følge Jesus i dag?»
Nøkkelfunn:
- 27 % er interessert i å lære mer om Bibelen.
- 53 % eier en bibel – flere blant unge enn i gruppen 30–49 år.
- Bare 3 % oppgir hellige tekster som viktig etisk veileder.
- 70 % mener barn bør lære bibelhistorier.
- Unge menn under 30 er blant de mest interesserte i Bibelen.
- Unge under 30 eier oftere en bibel enn aldersgruppen 30–49 år.
- Mange opplever Bibelen som meningsfull – særlig i møte med livets store spørsmål.
- De som leser Bibelen regelmessig, rapporterer økt nærhet til Gud og styrke i kriser.
Du kan høre mer om undersøkelsen ved å lytte til samtalen med Roald Zeiffert i bonusepisoden til HLT-podcasten eller se episoden på YouTube.
Undersøkelsen kan leses i sin helhet ved å klikke på denne lenken.
(Artikkelen er utarbeidet med hjelp av ChatGPT og kvalitetssikret av staben på HLT.)
Foto: Tore Hjalmar Sævik
