Gnisten som traff Vigeland

I påsken leste jeg boken «Gnisten som traff Vigeland». Jeg drister meg til å spørre: Kanskje dette er den viktigste boken som er utgitt i Norge de siste tolv måneder?

Boken er skrevet av journalisten Tor-Bjørn Nordgaard, og forteller åpenhjertig om vekkelsesmøtene på Vigeland – og om folk som på ulike måter ble sterkt berørt av Gud under en kort periode mellom 2022-2023. Alt fra at 50 opplevde frelse og tok imot Jesus, til at langvarig fysisk syke et år senere vitner om helbredelser. Flere fikk et nytt liv i frihet fra indre mørke og depresjon, og andre fikk en ny brann og entusiasme for Jesus. En person til og med sluttet i jobben på grunn av kall til misjon.

Summa summarum er boken et fantastisk vitnesbyrd om betydningen av det jeg med flere, faglig sett, kaller «individuell fornyelse» og «lokal vekkelse» (Se fagartikkel «Perspectives on Christian Revival and Societal Change»).

For de av oss som er interessert i å være med på det Gud gjør akkurat nå (missio Dei), kan det være vel verdt å lese noen rykende ferske vitnesbyrd om hva Gud nettopp har gjort i vårt land – og kanskje ønsker å gjøre på flere andre steder i Norge fremover? Det er gjerne en profetisk dimensjon ved vitnesbyrd, fordi «Jesus Kristus er i går og i dag den samme» (Hebr 13,8). Flere snakker om at «noe er på gang» i vår vestlige verden. En fersk rapport fra Bibelselskapet og HLT heter «Gud er tilbake. Holdninger til Bibelen i dagens Norge», og sier at unge under 30 er mye mer åpne for Gud og kristen tro. Lignende ting som skjedde i Vigeland har blant annet begynt å skje i Vats.

I Pinsebevegelsen i Norge har tema på LED-konferansen og LED læringsfelleskap i 2025 vært «disippelgjøring i Åndens kraft», med ekstra fokus på tilrettelegging for gudserfaringer. Selv har jeg bidratt litt med noe av min PhD-forskning på nettopp gudserfaringers teologiske betydning.

Hvis vi ønsker å tilrettelegge for flere og ulike typer gudserfaringer, er kanskje nettopp tilrettelegging for vekkelse noe av det beste vi kan gjøre? Mye kan sies om det, og jeg har ikke alle svar. Men selv om vi mennesker ikke kan antenne Den Hellige Ånds ild, kan vi kanskje bli inspirert av hvordan profeten Elia satte alteret i stand på Karmel-fjellet på Herrens Ord (1 Kong 18)? For Gud sendte ild fra himmelen da – og du verden så flott å lese om de mange sterke gudsmøtene på Vigeland etter at det ble forkynt «hvor er det blitt av gnisten?» – og budskapet ydmykt ble tatt imot.

Dette hendte i Norges sørligste kommune. Kanskje kan vi forvente at noe lignende vil skje enda flere steder i Norge fremover? Flammen stiger som kjent oppover…

Håper du leser boken, og blir antent av en gnist eller sterkere lengsel etter å oppleve mer av Jesus – og se vekkelse i både eget og andres liv!