Publisert:
14. februar 2025
Hvordan lede relasjonelt? Ledelsesforskningen sier at det handler om å lære seg å gi medarbeideren den støtten han eller hun trenger. Det handler også om å gi medarbeiderne muligheter og ressurser som gjør at de kan utvikle seg og bli den beste utgaven av seg selv. Gary Yukl, som har sammenfattet ledelsesforskningen på dette området, sier at det også handler om å anerkjenne og rose, men samtidig korrigere medarbeidere – til det beste for alle. Dette kan virke enkelt og ukomplisert rent intellektuelt, men i praksis er det en kunst som krever livslang læring. Her tror jeg ledelseslitteraturen kan gi oss mye hjelp på veien. Hvordan, kommer vi til å se nærmere på under konferansen.
Men denne litteraturen når likevel ikke helt frem. Grunnen er at behovet for trivsel og gode relasjoner i dette fagfeltet ofte legitimeres ved å peke på effektivitet og lønnsomhet. Derfor trenger den støtte fra etisk tenkning som verdsetter menneskelig trivsel og verdighet for dens egen skyld. Her kan den kristne tradisjonen og dydsetikken komme HR-feltet til unnsetning. Tro, håp og kjærlighet, rettferdighet, måtehold, mot og klokskap er dyder som sies å være sin egen belønning. Størst er kjærligheten, for den lærer oss at i kirker og andre organisasjoner er ikke mennesker bare medarbeidere, men individer Jesus døde for. Vi kan også utforske hvordan de andre dydene kan bidra til bedre relasjoner og fellesskap.
Relasjonsledelse handler ikke bare om å lede én til én; i de fleste situasjoner handler det om å forholde seg til og legge til rette for gode dynamikker i et fellesskap. Å lede det som skjer mellom medarbeidere er vanskeligere enn å lede én og én, fordi elementene er flere og lederens innflytelse mindre. Det er også vanskeligere fordi så mange komplekse mekanismer møtes: Ønsket om å skape noe er alltid koblet til makt, ønsket om å behandle medarbeidere individuelt kan alltid oppleves som urettferdig, og organisasjonens nødvendige funksjon kan ikke bare ønskes bort i nestekjærlighetens navn. Å lede relasjonelt er derfor å navigere vanskelige dilemmaer og paradokser – noe vi også vil utforske på HLT-konferansen.
Men allerede nå kan jeg røpe at jeg er skeptisk til enkle svar. Misforstå meg ikke – jeg gleder meg når enkle grep fungerer, men ofte gjør de ikke det på lengre sikt. Det er ikke nok å gi gode ledere makt, for på sikt kan makt korrumpere. Det er heller ikke nok å se det enkelte individet, for han eller hun ser kanskje ikke helheten som lederen må ivareta. Ledelse handler om å integrere ulike hensyn, men likevel bevege seg fremover mot mål som representerer det beste for alle på lang sikt. Det er vanskelig, men likevel mulig – og derfor arrangerer vi HLT-konferansen i 2025 også.
En av grunnene til at dette er utfordrende, er at vi i de fleste situasjoner også leder grupper, ikke bare enkeltmennesker.
Å lede relasjonelt handler derfor også om å forholde seg til hva som skjer mellom mennesker.
