Religions- og livssynskunnskap

Emnet gir en grunnleggende innføring i de fire verdensreligionene jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen og i nyreligiøse bevegelser i Vesten. De ulike verdensreligionene studeres ut fra et historisk perspektiv og deres respektive tros- og atferdsformer, og sammenliknes med virkelighetsforståelsen, menneskesynet og etikken i de mest sentrale livssynene. Det gis også en innføring i ulike særtrekk ved nyreligiøse bevegelser og samisk religion.

Studenten:

• har god kunnskap om religions- og livssynsbegrepet og kan drøfte forholdet mellom disse begrepene
• har god kunnskap om historien, hellige tekster, troslæren, mangfoldet, fromhetslivet og utbredelsen av de fire verdensreligionene jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen.
• har kunnskap om sekulariseringsprosesser og evnen til å drøfte forholdet mellom disse og religions- og livssynsmangfoldet i samfunnet.
• kan gjengi hovedtrekkene i virkelighetsforståelsen, menneskesynet og etikken i sekulære livssyn
• har god kunnskap om nyreligiøsiteten med særlig vekt på dens historiske opprinnelse og ulike retninger, samt kjennskap til samisk religion
• har opparbeidet evne til å drøfte forholdet mellom religionsfrihet og totalitære samfunns-ideologier

Studenten:

• har kompetanse til å undervise i religion og livssyn i skolen ut fra gjeldende læreplaner
• evner å formidle religiøse oppfatninger og livssynsmessige resonnement som man ikke selv deler, med saklighet og respekt
• kan redegjøre for likheter og forskjeller mellom forskjellige religioner og livssyn, også i forhold til eget ståsted
• har evne til kritisk refleksjon omkring egen tro og livssyn, samt se styrker og svakheter ved de andre store verdensreligionene og livssynene.

.

Studenten:

• viser forståelse og respekt for andre menneskers tro, livssyn og fromhetsliv
• har innsikt i betydningen av å ta andre menneskers tro og livssyn på alvor, og investere nok innsats i studiet av deres religion og livssyn
• har opparbeidet trygghet i egen trosoverbevisning i møte med mennesker med annen religiøs eller livssynsmessig overbevisninger
• evner å drøfte ulike utfordringer som kan oppstå i et samfunn med religions- og livssynspluralitet, herunder å peke på ulike misjonale utfordringer.

Emnet består av 48 undervisningstimer. Det gis ca. 20 timer i jødedom og islam, ca. 16 timer i hinduisme og buddhisme og ca. 12 timer i sekulære livssyn og nyreligiøsitet. Undervisningen består hovedsakelig av forelesninger, men det vil også bli arrangert ekskursjoner til templer (moské, synagoge, buddhistisk eller hinduistisk tempel) og andre typer religiøse institusjoner i Oslo-området.

Aadnanes, Per Magne (2012): Livssyn. 4. utgåve. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 11-74 og 130-291.

Heelas, Paul and Woodhead, Linda (2000): Religion in Modern Times. An Interpretative Anthology. Oxford: Blackwell, ss. 1-11 (10 sider).

Jacobsen, Knut A. og Thelle, Notto (2012): Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 38-330.

Rian, Dagfinn og Eidhamar, Levi Geir (2012): Jødedommen og islam. 2. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 11-249.

Supplerende litteratur

Burke, T. Patrick (2004): The Major World Religions: An Introduction with Texts. Oxford, Blackwell Publishing

Hexham, Irving (2011): Understanding World Religions. Grand Rapids: Zondervan Academic.

Qureshi, Nabeel (2018): Bare én Gud, Allah eller Jesus?  Oslo: Veritas.

Ridgeon, Lloyd (ed.) (2009): Major World Religions: From Their Origins to the Present. London, Routledge.

Woodhead, Linda (2006): On the incompatibility between Christianity and holistic spirituality: a reply to Jan-Olav Henriksen. I Tidsskrift for kirke, religion og samfunn, 19(1), ss. 49-60 (11 sider).