Bibelfortolkning

Emnet KRI1120 Bibelfortolkning skal gi en oversikt over sentrale tolkningsspørsmål som relaterer til lesningen av den kristne Bibel, og også introdusere hermeneutiske problemstillinger.

Undervisningen i emnet fordeles likt på Det gamle og nye testamentet. Emnet danner grunnlag for emnet TEO2110 Bibelfortolkning – fordypning. Emnet er også et generelt redskapsfag som blir viktig både under fordypningen i kristendom, og som en del av den generelle bibelteologiske bevisstheten i tilknytning til de ulike emnene.

Emnet KRI1120 vil sette studenten i stand til å lese og forstå og selv tolke sentrale bibelske tekster. Emnet har to hovedområder:

1. Bibelens ulike narrativer og temaer har gjennom historien blitt lest som del av en helhet. Emnet gir en innføring i disse narrativene og temaene og presenterer deler av deres virkningshistorie.
2. En innføring i fortolkningsmetoder som gir studenten forutsetning til å lese tekstene i sin litterære og tidshistoriske kontekst og sette tekstens budskap inn i vår kontekstuelle situasjon. Dreiningen som har skjedd fra en mer historisk forankret eksegese, til et sterkere fokus på de bibelske tekster som litteratur tematiseres.

Emnet danner grunnlag for emnene TEO2110 Bibelfortolkning – fordypning, TEO2020 Nytestamentlig teologi og TEO2130 Gammeltestamentlig teologi i tilknytning til årsstudium i teologi. Ellers er emnet et generelt redskapsfag som blir viktig både under fordypningen i kristendom, men også som en del av en generell bibelteologisk bevissthet i tilknytning til de ulike emner i de ulike årsstudier.

Studiet skal gi:

• kunnskap om aktuelle metoder for eksegese av bibelsk tekster og hvordan forskjellige metodiske grep forandrer lesningen av teksten.
• fordypet kjennskap til utvalgte deler av Genesis, Salmene og Jesaja, Matteusevangeliet, Johannesevangeliet og Galaterbrevet.
• kunnskap om bruken av GT som Kristen tekst og forholdet mellom testamentene.

Studiet skal styrke studentens…

• evne til selv å gi en begrunnet tolkning av bibelske tekster ved hjelp av et variert sett av fortolkningsmetoder.
• evne til å formidle bibelske tekster i bevissthet om fortolkningsbroen mellom tekstenes kontekst og virkningshistorie og deres samtidige bruk (hermeneutisk bevissthet).

Studiet skal gi …

• forståelse og respekt for Bibelens litterære og teologiske mangfold.
• innsikt i ulike måter Bibelen brukes i dag.
• utøket evne til å bruke bibeltekster på en ansvarlig måte i personlig profesjonsutøvelse.

Undervisningen gis i form av digitale interaktive møtepunkter ca. annenhver uke, undervisningsvideoer, eget studium av faglig litteratur og oppgaver.

Bray, Gerald. Biblical Interpretation: Past and Present. IVP, 2000, ss. 97-111, 145-157, 189-209, 221-224, 461-467, 475-490, 507-508, 511-524, 539-543, 553-563, 584-588 (Ca. 105 sider)

Gorman, Michael J. Elements of Biblical Exegesis. Grand Rapids, MI: Baker Academic, 2009, ss. 9-44, 57-180, 233-246 (Ca. 160 sider)

Köstenberger, Andreas. and Richard Patterson (2011). Invitation to Biblical Interpretation: Exploring the Hermeneutical Triad of History, Literature, and Theology. Kregel Academic.

Supplerende litteratur

Barton, John. Reading the Old Testament. Method in Biblical Study. London: Darton, Longman and Todd Ltd, 1994.

Brueggemann, Walter. Reverberations of Faith: A Theological Handbook of Old Testament Themes. Westminster John Knox, 2002.

Pregeant, Russell, Encounter with the New Testament: An Interdisciplinary Approach. Minneapolis, Mn: Fortress Press, 2009.

Kommentarliteratur

Det forutsettes at studentene aktivt bruker aktuell kommentarlitteratur i arbeid med angitt tekstutvalg. Man skal lese kommentaravsnitt til ovenstående tekstomfang i minst to av følgende kommentarserier:

• Ancient Commentary on Scriptures
• Bibelverket, Nye Luther Forlag.
• Hermeneia Commentaries
• New International Commentary on the Old Testament (NICOT)
• Sacra Pagina
• Word Biblical Commentary (WBC)